Romerriket

Alt du trenger å vite om antikkens Roma.

Vær hilset, og velkommen til nettsiden hvor du står fritt til å tenke på Romerriket så mye du vil! Her utforsker vi den fascinerende historien til et av de største imperiene i verden, og nyter hvert skritt på veien mens vi holder det gamle Roma i live.

Fra dets spede begynnelse i 753 f.Kr. som en liten bosetning ved bredden av elven Tiber, til dets endelige fall i 476 e.Kr., har dette imperiet satt et uutslettelig preg på den vestlige sivilisasjonen.

Gjennom kriger, erobringer og kulturelle prestasjoner har Romerriket formet historiens gang på utallige måter. Bli med meg når vi fordyper oss i denne rike og komplekse sivilisasjonen, og oppdag hva som gjorde den til en så dominerende kraft i den antikke verden.

På denne siden finner du korte introduksjoner til noen av de viktigste personene, periodene og emnene i denne epoken. Jeg har lagt inn en rekke lenker der du kan navigere til artikler som dekker de forskjellige emnene i mer detalj, og vil oppfordre deg til å rett og slett følge interessen din og se hvor den tar deg.

Så la oss begynne vår reise gjennom tiden, og utforske veksten og fallet til Den evige stad, et av de mektigste og mest episke imperiene som noensinne har eksistert! (Etter min ydmyke mening.)

Grunnleggelsen av Roma (753 f.Kr.)

Ifølge legenden ble Roma grunnlagt i 753 f.Kr. av tvillingbrødrene Romulus og Remus på Palatinerhøyden. De ble opprinnelig født i Alba Longa, en by nord for det som skulle komme til å bli Roma.

Moren deres var Rhea Silvia, en vestalinne og datter av byens tidligere konge, Numitor, som var blitt kastet ut av broren Amulius. Amulius, som forsøkte å sikre tronen sin fra å bli overtatt av Romulus og Remus når de vokste opp, beordret at tvillingbabyene skulle druknes i Tiber-elven.

Mens de fløt nedover elven i kurven de ble plassert i, drev de imidlertid i land, hvor de ble oppdaget av en hunnulv. Denne ulven diet tvillingene og oppdro dem, før de ble funnet av gjeteren Faustulus og hans kone.

Etter hvert som de lærte om hvordan bestefaren deres Numitor hadde blitt kastet ut av Amulius, kjempet de for å gjenvinne tronen til Alba Longa for bestefaren. De skulle deretter komme til å grunnlegge Roma, på stedet der de hadde drevet i land da de bare var spedbarn.

Deres felles historie fikk imidlertid en tragisk slutt da Romulus og Remus kranglet om hvordan bymuren skulle lages. Historien deres som brødre endte med at Romulus drepte Remus, tok tronen som eneste konge av Roma, og innledet en epoke med de syv romerske kongene. Dette er den klassiske fortellingen. 

På den andre siden tyder arkeologiske bevis på at det fantes en liten bosetning på stedet før denne tiden. Så selv om vi aldri kan være sikre på sannheten bak hvordan Roma ble grunnlagt, gir denne opprinnelseshistorien et fascinerende innblikk i hvordan romerne betraktet sin fjerne fortid.

Oversikt over Romerriket (753 f.Kr. – 476 e.Kr.)

Før vi dykker dypere inn i spesifikke emner tilknyttet Romerriket, la oss først få en generell oversikt over de forskjellige periodene som utgjør dets historie.

Det er tre forskjellige perioder som utgjør det gamle Roma: Kongedømmet, republikken, og Romerriket.

Det romerske kongedømmet (753 – 509 f.Kr.)

Det romerske kongedømmet antas av historikere å ha blitt grunnlagt i 753 f.Kr. av den mytiske figuren Romulus, og var den tidligste perioden i romersk historie.

I løpet av denne tiden ble Roma styrt av syv legendariske romerske konger: Romulus, Numa Pompilius, Tullus Hostilius, Ancus Marcius, Tarquinius Priscus, Servius Tullius og Tarquinius Superbus.

Hver av disse kongene sies å ha gitt sine egne unike bidrag til de juridiske, religiøse, politiske og sosiale institusjonene som skulle komme til å definere Roma. Under deres regjering så kongedømmet betydelig utvikling innen landbruk, handel og militære erobringer.

Den romerske republikk (509 – 27 f.Kr.)

Etter det romerske kongedømmets fall gikk Roma over til en republikansk styreform, der makten ble delt mellom folkevalgte i Senatet og folket.

Perioden med den romerske republikk så utvidelsen av romersk territorium gjennom erobringer og fremveksten av mektige generaler som Julius Caesar, som generelt sagt erobret det som nå er moderne Frankrike og Belgia.

Andre nøkkelfigurer inkluderer Mark Antony, Kleopatra, Pompeius, Marcus Crassus og Octavian (senere kjent som Augustus).

Det romerske keiserriket (27 f.Kr. – 476 e.Kr.)

I 27 f.Kr. ble Augustus Romerrikets første keiser, en hendelse som, selv om Augustus aldri tok den offisielle tittelen som keiser, markerte begynnelsen av det romerske keiserriket. Denne perioden var vitne av enestående ekspansjon, og imperiet nådde sitt høydepunkt i form av størrelse og makt under keiser Trajan i år 117 e.Kr.

(Ja, jeg har nevnt ekspansjon ganske mange ganger nå, så det sier deg litt om hva romerne var mest opptatt av!)

Imperiet var også vitne til betydelige andre fremskritt innen handel, arkitektur, litteratur og kunst, som bygget videre på prestasjonene fra tidligere perioder.

Religion i Romerriket

Romerriket var en enorm smeltedigel av religioner og tro, påvirket av de forskjellige kulturene og tradisjonene i de erobrede områdene. Romerne selv var polyteistiske, noe som betyr at de tilba flere guder.

Dette trossystemet spilte en viktig rolle i å forme hverdagen og ritualene til menneskene som bodde i imperiet.

Romerske guder og mytologi

Romerne hadde et omfattende pantheon av romerske guder og gudinner, hver med sine egne distinkte personligheter, innflytelsessfærer og myter.

Noen av de mest kjente gudene inkluderer Jupiter (gudenes konge), Juno (gudinnen for ekteskap og fødsel), Minerva (gudinnen for visdom og krigføring) og Neptun (havets gud).

Disse gudene ble antatt å kontrollere ulike aspekter av naturen og hverdagen til mennesker, og romerne tilba dem gjennom ritualer, ofringer og festivaler.

Et interessant aspekt ved romersk mytologi var dens synkretisme – blandingen av guddommer fra forskjellige kulturer. Etter hvert som imperiet utvidet seg, adopterte romerne guder fra andre sivilisasjoner som Hellas og Egypt, og slo dem ofte sammen med sine egne guddommer.

For eksempel ble Jupiter identifisert med den greske guden Zevs, og Neptun med den greske guden Poseidon. Og slik var det også for de fleste andre guder.

Templer og tilbedelse

Templer var en viktig del av det religiøse livet i Romerriket. Disse storslåtte strukturene ble bygget som hjem for gudene og fungerte som steder for tilbedelse og ofringer.

Det mest kjente tempelet i Roma var Jupiter Optimus Maximus-tempelet, dedikert til den øverste guden til det romerske pantheon.

Tilbedelse i Romerriket var både en offentlig anliggende og privat, med seremonier og ritualer utført i templer, offentlige rom og hjem.

Romerne trodde at gudene deres krevde konstant forsoning, og tilbedelse ble sett på som en måte å opprettholde gunst hos dem.

Keisere som guder

Et unikt aspekt ved religion i Romerriket var guddommeliggjøringen av keisere. Etter døden ble noen keisere erklært guder av senatet og tilbedt i templer sammen med tradisjonelle romerske guder.

Denne praksisen med opphøyelse bidro til å legitimere keiserens styre og befeste deres status som en guddommelig hersker.

Keiser Vespasian var svært klar over denne tradisjonen når han gikk bort, da hans siste ord sies å ha vært “Å kjære, jeg tror er i ferd med å bli en gud!”

Kristendommens fremvekst

Mens polyteisme var den dominerende religionen i Romerriket, begynte kristendommen å øke i omfang i det 1. århundre e.Kr. Denne monoteistiske religionen, sentrert rundt Jesu Kristi lære, ble sett på som en trussel mot tradisjonell romersk tro og verdier.

Kristne møtte brutale kristenforfølgelser under flere keisere som Nero og Diokletian, inntil keiser Konstantin konverterte til kristendommen i 312 e.Kr., noe som gjorde det til en tolerert og til slutt offisiell religion i imperiet.

Berømte og beryktede keisere i Romerriket

Romerriket ble styrt av en lang rekke romerske keisere, hver med sine egne særegne prestasjoner, arv og kontroverser. I denne delen vil vi ta en titt på noen av de mest berømte og beryktede keiserne i Romas historie.

Augustus (27 f.Kr. – 14 e.Kr.)

Octavian, også kjent som Augustus, var den første keiseren av Roma, og adoptivsønnen til Julius Cæsar. Under hans styre opplevde Romerriket en periode med fred og velstand kjent som Pax Romana (romersk fred).

Augustus satte også i gang en rekke byggeprosjekter, inkludert bygging av veier, akvedukter og templer. Bare i løpet av ett år restaurerte han mer enn 80 templer som måtte tas vare på.

Det er derfor ikke for ingenting at han ytret det kjente utsagnet: “Jeg fant Roma som en by bygget av murstein, og etterlot det som en by bygget av marmor.”

Nero (54 – 68 e.Kr.)

Nero blir ofte husket som en av de mest beryktede keiserne i romersk historie. Han var kjent for sin ekstravaganse, forfølgelse av kristne og mistenkte involvering i den store brannen i Roma (han skal visst ha spilt fele mens Roma brant, og planlagt å bekjempe fiender gjennom å synge for dem, hvis disse absurde historiene er sanne). Hans styre endte med hans tvungne selvmord etter et opprør fra senatet.

Trajan (98–117 e.Kr.)

Keiser Trajan regnes ofte som en av de største romerske keiserne. Under hans regjeringstid nådde imperiet sitt høydepunkt i form av størrelse og velstand, og utvidet seg til territorier som Dakia (dagens Romania) og Mesopotamia (dagens Irak).

Faktisk, hvis du noen gang har sett et kart over Romerriket på sitt største, har du sannsynligvis sett på imperiet under Trajan, eller eventuelt Hadrian.

Trajan var også kjent for sine offentlige byggeprosjekter og sosiale velferdsprogrammer.

Marcus Aurelius (161 – 180 e.Kr.)

Marcus Aurelius huskes som den siste av de fem gode keiserne, en gruppe herskere som var kjent for sitt rettferdige og kloke styre.

Han var også filosof og er mest kjent for sitt verk “Meditasjoner” (engelsk “Meditations”), som reflekterer over stoisk filosofi og hans rolle som keiser.

Tragisk nok endte storhetstiden Pax Romana med hans bortgang, da sønnen Commodus tok tronen – en mann som ville gå ned i historien som en av de verste keiserne gjennom Romerrikets 500 år.

Commodus (180 – 192 e.Kr.)

Commodus huskes for sin tyranniske og overbærende oppførsel. Han brukte ofte overdådig med penger på seg selv og forsømte imperiets behov, noe som ga ham sterk kritikk fra både borgere og senatorer.

For det første tok han genuint på seg rollen som Hercules, halvguden, og orkestrerte gladiatorkamper der han selv kjempet. Etter hver seier feiret han utbredt, og var enormt stolt etter å ha beseiret motstanderne sine som ofte var sterkt handikappet før kampene. (I noen tilfeller kjempet han mot folk som bare hadde en arm, så du skjønner hva jeg mener.)

Hans regjeringstid endte da en gruppe senatorer sendte en atlet kalt Narcissus etter ham, som kvalte ham mens han tok et bad. Dermed møtte Commodus en passende slutt, drept av en gjerningsmann med samme navn som den mytiske figuren som druknet i sitt eget speilbilde, fortapt i sin forelskelse i seg selv. 

Konstantin (306 – 337 e.Kr.)

Keiser Konstantin er tilskrevet å være den første keiseren som konverterte til kristendommen, og er kjent for å ha utstedt Ediktet av Milano, som ga religiøs toleranse til alle religioner i imperiet.

Han flyttet også hovedstaden i imperiet fra Roma til Konstantinopel (dagens Istanbul), og sikret Romerrikets fortsettelse i øst i 1,000 år etter Vestromerrikets fall.

Arven etter romerske keisere

Keiserne av Roma etterlot en varig arv på imperiet og dets folk, og formet politikk, kultur og religion i årtusener fremover.

Mens noen ble husket som store herskere, ble andre sett på som tyranner eller inkompetente ledere. Likevel kan ikke deres innvirkning på Romerriket og verden benektes.

Ettersom imperiet fortsatte å ekspandere og utvikle seg, gjorde også listen over berømte keisere, som hver skulle sette sitt preg på historien på sin egen unike måte.

Arkitektur og monumenter fra romertiden

Arkitekturen og monumentene fra romertiden var storslått, imponerende og svært innflytelsesrike. Fra templer og triumfbuer til akvedukter og amfiteatre tjente ikke disse strukturene bare praktiske formål, men reflekterte også Romas makt, rikdom og kulturelle identitet.

Templer og religiøse strukturer

Religion spilte en betydelig rolle i det romerske samfunnet, så det er ingen overraskelse at templer og andre religiøse strukturer var rikelig i hele imperiet.

Som nevnt tidligere var Jupiter Optimus Maximus-tempelet et av de mest kjente og storslagne templene i Roma. Det var en massiv struktur med korintiske søyler, intrikate friser og marmordekorasjoner, og inkluderte dermed flere av nøkkelelementene vi forbinder med antikken.

Andre berømte templer inkluderer Pantheon, bygget av keiser Hadrian i 126 e.Kr., og tempelet til Venus og Roma, bygget av keiser Hadrian i 135 e.Kr. Disse templene var ikke bare steder for tilbedelse, men fungerte også som symboler på romersk makt og guddommelig gunst.

Amfiteatre

Amfiteatre var et annet fremtredende arkitektonisk trekk i romertiden. Disse massive ovale eller sirkulære strukturene ble brukt til gladiatorspill, dyrejakt og andre former for underholdning.

Den mest kjente av disse er Colosseum, hvor byggingen ble påbegynt i 72 e.Kr. under keiser Vespasian, og fullført i 80 e.Kr. under hans sønn, keiser Titus. Det kunne romme 50 000 til 80 000 tilskuere og var et symbol på både romersk ingeniørkunst og sosiale hierarkier.

Akvedukter

Romerne var kjent for sine avanserte ingeniørkunster, spesielt når det gjaldt å bygge akvedukter for å forsyne vann til byene deres. Disse imponerende strukturene brukte gravitasjon og buer for å transportere vann over lange avstander så langt som 90 kilometer, ofte over daler og elver.

Den mest kjente av disse er Pont du Gard i Sør-Frankrike, som ble bygget i det 1. århundre e.Kr. og fortsatt står den dag i dag.

Triumfbuer

Triumfbuer var enorme strukturer som minnet om militære seire eller viktige hendelser i Romas historie. Den mest kjente av disse er Titusbuen, bygget i 82 e.Kr. for å feire keiser Vespasians triumf over det jødiske opprøret.

En annen er Konstantinbuen. Den inneholder elementer hentet fra tidligere keisere som Marcus Aurelius, Trajan og Hadrian (som alle var blant de fem gode keiserne), og ble muligens bygget for å assosiere Konstantin med disse store skikkelsene.

Triumfbuene ble ofte dekorert med intrikate relieffer og skulpturer som fremviste Romas rikdom og makt.

Kultur i Romerriket

Romerriket etterlot seg ikke bare en varig politisk og arkitektonisk arv, men ga også betydelige bidrag til kultur, kunst, litteratur og filosofi. Eksempler inkluderer romertall, betong, og et innovativt rettssystem.

Her er noen av de mest bemerkelsesverdige kulturelle prestasjonene fra romertiden.

Litteratur og språk

Romersk litteratur var sterkt påvirket av gresk litteratur, og greske verk ble oversatt eller tilpasset til romersk kultur. Imidlertid ga forfattere som Virgil, Ovid og Cicero også betydelige bidrag til romersk litteratur, og skapte verk som reflekterte verdiene og idealene i samfunnet deres.

Romerne var også ansvarlige for utviklingen av latin som skriftspråk. Dette språket ville fortsette å påvirke mange moderne europeiske språk, inkludert spansk, fransk, italiensk og engelsk.

Kunst

Romersk kunst var en blanding av forskjellige stiler fra forskjellige kulturer, inkludert etruskisk og gresk. Imidlertid hadde det også sine egne distinkte kjennetegn, som vektlegging av realisme og portretter.

Romersk kunst ble ofte brukt til å skildre historiske hendelser, mytologiske scener og portretter av keisere og andre fremtredende skikkelser.

Et av de mest kjente eksemplene på romersk kunst er freskene som finnes i Pompeii og Herculaneum, som gir et innblikk i dagliglivet i det gamle Roma.

Et annet bemerkelsesverdig bidrag er mosaikkteknikken, der små biter av fargede fliser eller glass brukes til å lage intrikate design og bilder.

Arkitektur

Som nevnt tidligere var romersk arkitektur storslått og svært innflytelsesrik. Bruken av buer, hvelv og kupler gjorde det mulig å bygge større og mer imponerende strukturer, som Pantheon og Colosseum.

Romerne perfeksjonerte også betong, et robust og slitesterkt byggemateriale som gjorde det mulig å bygge massive strukturer uten at de falt sammen under sin egen vekt.

Filosofi og juss

Romerne var sterkt påvirket av gresk filosofi, men de utviklet også sine egne tankeretninger.

Stoisismen, grunnlagt av Zeno av Citium i det 3. århundre f.Kr., understreket viktigheten av å leve i harmoni med naturen og akseptere skjebnen.

Den romerske tenkeren Cicero hadde også en betydelig innflytelse på romersk filosofi, spesielt gjennom hans verk om retorikk og politikk.

Romerne etterlot seg også en varig arv på rettsområdet. De utviklet et komplekst rettssystem som påvirket mange moderne rettssystemer, inkludert felles lov og sivilrett.

De tolv tavlene, et sett med lover kodifisert i 450 f.Kr., dannet grunnlaget for det romerske rettssystemet og ble ansett som et av de tidligste eksemplene på skriftlig lov.

Ingeniørkunst og teknologi

Romerne var mesteringeniører og ga betydelige bidrag til teknologi under deres regjeringstid. I tillegg til akvedukter bygde de avanserte veinett som koblet sammen alle hjørner av imperiet.

De var også dyktige i å bygge broer, havner og annen infrastruktur som støttet veksten og utvidelsen av imperiet deres.

I tillegg gjorde romerne fremskritt innen militær teknologi, for eksempel oppfinnelsen av skorpionkatapulten og corvus (en boardingbro brukt i marinekrigføring).

De brukte også beleiringstårn og andre innovative våpen for å erobre nye territorier og forsvare sine grenser.

Hva gjorde Romerriket så stort?

Det var mange faktorer som bidro til Romerrikets enorme omfang og lange levetid. Her er noen viktige årsaker til at imperiet var i stand til å utvide og opprettholde sin makt i århundrer.

Sterk regjering

Den romerske regjeringen var svært effektiv og organisert, med et komplekst system av kontroller og balanser for å forhindre at én person fikk for mye makt. Dette muliggjorde stabilt lederskap og effektiv beslutningstaking, noe som bidro til imperiets suksess.

Militær styrke

Den romerske hæren var en av de mektigste og mest disiplinerte i den antikke verden. De brukte avanserte våpen og taktikker, og soldatene deres var godt trente og svært motiverte. Militæret spilte en avgjørende rolle i å utvide og opprettholde imperiets grenser.

Infrastruktur

Som nevnt tidligere bygde romerne et imponerende nettverk av veier, broer og akvedukter som koblet sammen deres enorme imperium. Denne infrastrukturen tillot ikke bare effektiv transport, men la også til rette for handel og kommunikasjon i imperiet.

Kulturell assimilering

Romerne var dyktige til å innlemme erobrede folk i samfunnet sitt, slik at de kunne beholde noen av sine skikker og tradisjoner samtidig som de adopterte romersk kultur. Denne assimilasjonen, kjent som romanisering, bidro til å opprettholde enhet og stabilitet i imperiet.

Handel

Romerne var ivrige handelsmenn, og deres enorme imperium gjorde det mulig for omfattende handelsnettverk å utvikle seg. Dette genererte rikdom for imperiet, fremmet kulturell påvirkning begge veier, og styrket dets makt og innflytelse ytterligere.

Romerrikets fall

Til tross for sine imponerende prestasjoner falt Romerriket til slutt i 476 e.Kr. Det var mange faktorer som førte til nedgangen og til slutt kollaps, inkludert:

• Økonomiske problemer og overdreven avhengighet av slavearbeid
• Politisk ustabilitet og korrupsjon
• Militært overforbruk og konstant krigføring
• Invasjoner av barbariske stammer
• Nedgang i moralske verdier og tap av borgerdyd

Romerrikets fall hadde en betydelig innvirkning på den vestlige sivilisasjonen, noe som førte til den mørke middelalderen og til slutt formet historiens gang.

Imidlertid fortsetter dets bidrag innen kunst, arkitektur, litteratur, filosofi, juss, ingeniørvitenskap og teknologi å påvirke det moderne samfunnet.

Arven fra Romerriket vil for alltid bli husket som en av de største sivilisasjonene i menneskehetens historie. Så selv om imperiet kanskje har falt, vil dets innvirkning på verden aldri ta slutt.

Og med nettsteder som dette, og historieentusiaster som deg, vil minnet om Roma aldri virkelig forsvinne!

Vanlige spørsmål om Romerriket

Hvis du har kommet så langt, gratulerer! Du kan offisielt kalle deg selv en romersk fanatiker! Nå vil jeg oppfordre deg til å utforske emnet du synes virket aller mest interessant. 

Og hvis du har spørsmål eller noe annet du vil skrive til meg om, ta gjerne kontakt!

Sitér denne artikkelen: F. Osen. “Romerriket.” Romerriket.no. Hentet fra: https://romerriket.no/ (Lastet ned: Lesedato).

Romerriket.no er også tilgjengelig på følgende språk:

• Engelsk: Roman Empire
• Svensk: Romarriket
• Dansk: Romertiden
• Tysk: Römisches Reich
• Nederlandsk: Romeinse Rijk
• Italiensk: I Romani
• Spansk: El Imperio Romano
• Fransk: Empire romain
• Portugisisk: Imperio Romano

Sist oppdatert 5. desember 2023 av Frode Osen